Aller au contenu

Urti Aɣelnaw n Ǧeṛǧeṛ

Si Wikipedia, tasanayt tilellit.
Urti Aɣelnaw n Ǧeṛǧeṛ
parc national (fr) Suqel
Isefka
Azemz n ubeddi d unulfu 1983
Catégorie des aires protégées de l'UICN (fr) Suqel catégorie II : Parc national (fr) Suqel
Tamurt Lezzayer d Fransa
Agmam deg Programme sur l'homme et la biosphère (fr) Suqel
Statut patrimonial (fr) Suqel liste indicative du patrimoine mondial (fr) Suqel
Site officiel (fr) Suqel dgf.org.dz
Critère du patrimoine mondial (2005) (fr) Suqel (vii) (fr) Suqel, (viii) (fr) Suqel d (x) (fr) Suqel
Url Réserves de biosphère de l'UNESCO (fr) Suqel http://www.unesco.org/mabdb/br/brdir/directory/biores.asp?code=ALG+03&mode=all
Ansa
Carte
 36°28′00″N 4°08′00″E / 36.4667°N 4.1333°E / 36.4667; 4.1333

Urti Aɣelnaw n ǦeṛǦeṛ, yezga-d deg tillist n tiwilayin n Tizi Wezzu ed Tubiret, tajumma-s d 18 550 yikṭaren, 8 210 yikṭaren deg-sen tezga-d deg Tawilayt n Tubiret[1], yessnulfat-id deg 1983[2], deg-s yella tuget n yisaṭṭaḍen n Tafriqt Ugafa, deg-s yella daɣen ttlut n imɣan n tamurt n Lezzayer. Deg 1997, Urti n ǦeṛǦeṛ yekcem ɣer Tigemmi tamaḍlant n UNESCO[1].

  1. 1 2 azday s tafransist Le parc national du Djurdjura, deg bouira.mta.gov.dz.
  2. azday s tafransist Maria da Conceição Lopes, DigitAR Nº5, Imprensa da Universidade de Coimbra / Coimbra University Press, (taɣuṛi), tawṛiqt wis 211.